Mine lærdommer fra Wirecard-konkursen

Det er feil som koster deg dyrt. Og det er feil man lærer og utvikler seg av. Med Wirecard kjøpte jeg en aksje som først og fremst kostet meg dyrt. I dette innlegget skal jeg fortelle deg hva jeg lærte av det.

Ta sovetabletter og våkne rik?

På de seks årene jeg har investert pengene mine i aksjemarkedet, har jeg bare solgt en aksje én gang. For mange år siden kjøpte jeg VW-aksjen i begynnelsen av dieselskandalen og samtidig skli av aksjen og solgte den senere igjen med veldig god avkastning. Ellers tenker jeg litt som André Kostolany, som sa at du skulle kjøpe aksjer og så ta sovemedisiner for å endelig bli rik av dvalen. Med andre ord: Jeg investerer på lang sikt.

Det er nå slik at jeg kun sporadisk ser på aksjeporteføljen min og ikke følger aksjekursene hver dag. Jeg ble desto mer forbløffet da Wirecard-aksjen plutselig halverte seg i løpet av veldig kort tid: Etter at den stod på rundt 100 euro på grunn av koronakrisen, var den bare verdt 50 euro. Det er nå rundt 2,50 euro. Selv gamle hender på aksjemarkedet har nok bare sjelden sett noe slikt.

I nyhetene leste jeg om de 1,9 milliarder euro som kan ha forsvunnet. Likevel kunne jeg fortsatt ikke tro på det tidspunktet at det faktisk var den største økonomiske svindelen de siste årene.

Nå er det til og med nye rapporter som hevder at selskapet har gått med underskudd i årevis. I 2018 var det stolte 74 millioner euro i operativ virksomhet. Ser man på Wirecards balanser, skal selskapet imidlertid ha hatt et overskudd på 347,4 millioner euro i år.

Hva betyr det for oss som investorer? Kan vi ikke lenger stole på balanser og nøkkeltall? Bør du holde deg unna aksjer nå?

Jeg har tegnet mine personlige leksjoner nedenfor, som jeg gjerne vil dele med deg her.

  1. Diversifisering er alt

Riktignok irriterte det meg totalt å senke en hel stilling. Jeg har aldri hatt en andel i porteføljen min som rett og slett har blitt null. Jeg kjøpte Wirecard på to forskjellige tidspunkter og fikk en gjennomsnittspris på 110 euro.

For meg kom Wirecard-aksjekrakket på et tidspunkt da porteføljen min nettopp hadde kommet seg etter Corona. I mellomtiden var jeg 18 prosent i minus og nå hadde jeg endelig en grønn kontosaldo på depotet mitt.

Til tross for Wirecard, forble innskuddet mitt positivt. Gjennom mine ETF-er og andre individuelle aksjer, hadde Wirecard-krasj bare en liten innvirkning på min generelle ytelse.

I tider som dette innser du bare hvor viktig det er å virkelig diversifisere. Alle som er avhengige av vidt diversifiserte ETFer gjør allerede mange ting riktig. Med enkeltaksjer er det imidlertid desto viktigere å ha flere ulike og uavhengige verdipapirer i porteføljen.

Diversifisering er og forblir den eneste måten du kan redusere risikoen på.

  1. Ta kritiske rapporter på alvor og se på tall mer kritisk

Jeg kjente den berømte artikkelen «The House of Wirecard» av Dan McCrum, som senere ble en hel serie. I den tviler forfatteren på Wirecards raske vekst og anklager selskapet for å hvitvaske penger. Artikkelen sier også at Ernst & Young ble ansatt for å undersøke årsrapporten for 2007 og informasjon om et oppkjøp som fant sted samme år. Resultatet: EY utstedte Wirecard et rent helsesertifikat. Årsrapporten for 2009 ble også revidert to ganger – også av blant andre Ernst & Young.

Etter min mening kan forfatteren bare ta feil. Tross alt er dette en av de fire store (de resterende tre er Deloitte, KPMG og PricewaterhouseCoopers). Et slikt selskap har en anelse, prestisje – og i mellomtiden også et gruppesøksmål på ryggen.

Statsadvokaten i München satte til og med i gang etterforskning mot Financial Times-journalistene fordi de angivelig kun hadde omdømmeskade i tankene. Og finansregulatoren Bafin presenterte seg også fra Wirecards side.

Så hva kunne en slik journalist vite om selv mektige myndigheter motsatte seg Financial Times og Wirecard bekreftet en feilfri liste. Vel, tilsynelatende mer enn de hvis jobb det var å gjøre nettopp det: kritisk undersøke selskaper og deres balanser.

Selv om jeg til tross for alt tror at noe sånt som Wirecard er et unntak, vil jeg ta slike kritiske rapporter fra anerkjente kilder mer seriøst i fremtiden og prøve å komme vekk fra hypen og håpet om at Tyskland endelig har en stor og global fintech aktør på markedet for å la ting drive.

  1. ikke bli forelsket lenger

Jeg innrømmer at jeg også har forelsket meg litt i Wirecard-aksjer.

Wirecard automatiserer betalingsprosesser via terminal, online eller mobil – for meg stod Wirecard også for fremtiden, teknologi og en forbedring i hverdagen. I tillegg er selskapet ansvarlig for betalingsmislighold ved tvil, noe som også skaper tillit og formidler en følelse av seriøsitet. Wirecards partnere var også imponerende: Visa, MasterCard, Alipay, Applepay. Kundene varierte fra Aldi til IKEA til Getty Images.

Vel, de første kundene kom fra porno- og gamblingscenen, men jeg foretrekker fortsatt det fremfor tobakks- og forsvarsindustrien.

Et selskap som kommer fra mitt adopterte hjem i München og nå ønsket å hisse opp finanssektoren internasjonalt. I tillegg har Wirecard klart å gå forbi Deutsche Bank når det gjelder markedsverdi. En bank hvis største fans jeg ikke teller selv.

Jeg var bare altfor forelsket i aksjen og så på den gjennom rosafargede briller.

For meg vil følgende gjelde i fremtiden: Vær enda mer oppmerksom på home bias og unngå det og ikke bli forelsket i et selskap bare fordi jeg ønsker at det skal være vellykket.

Til tross for alt ble jeg heldigvis myk og vet at selv etter seks år på børsen må du fortsatt betale kontingent fra tid til annen 😉

About admin

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *