Passiv Inntekt Guide
Du har sikkert hørt uttrykket «informasjon er makt». Tenk deg nå den kraften som er rettet mot å øke veksten og utviklingen til dine ansatte og din bedrift.
Kan du forestille deg viktigheten av dette?
Hva er et kunnskapsstyringssystem?
Kunnskapsledelse er en ressurs som brukes av bedrifter for å øke resultater, basert på informasjon og erfaring fra ansatte og organisasjonen selv.
For å forstå bedre, kan vi si at denne handlingen tjener til å analysere feilene som allerede er gjort i selskapet, organisere dem i henhold til den intellektuelle kapitalen (kunnskapen tilegnet) og bruke dem som en kilde til læring for å hjelpe til med vekst.
Det vil si at dette settet med informasjon tjener til å oppfylle den strategiske planleggingen, målene og målene, i henhold til spesialiseringen og evnen til hver ansatt, og støtter ny kunnskap og søker å dele eksisterende kunnskap blant ansatte.
Fordeler med å implementere kunnskapsledelse
- dele kunnskap, øke kvalifiseringen av menneskelig kapital;
- berike organisatorisk ytelse;
- danne ny kunnskap for å øke bedriftens produktivitet;
- holde informasjonen organisert, for å gjøre det lettere for ledere å analysere alle handlinger, øke ledelsens smidighet;
- oppdage muligheter og dra nytte av dem.
Når det gjelder kunnskapsledelse, kan to viktige punkter fremheves som fortjener full oppmerksomhet og som derfor må analyseres i detalj, slik at bedre resultater kan oppnås.
1. Intellektuell kapitalstyring
Målet er å identifisere – og utnytte – den individuelle kunnskapen til hver enkelt ansatt, identifisere hvilke kapasiteter som er tilgjengelige i selskapet og utnytte dem riktig i sektorene, på en hensiktsmessig måte.
Selv med denne detaljerte analysen vil det være mulig å se om noen sektor trenger nyansettelser eller om det er behov for omfordeling.
Med denne informasjonen er det lettere å vite hva individuelle ferdigheter er og erstatte dem, om nødvendig, effektivt ved å bruke kunnskapen som er tilegnet internt.
2. Kompetansestyring
Når informasjon om hver persons ferdigheter er tilgjengelig, er det nødvendig å investere i opplæring og utvikling for teamet og også for den enkelte.
Slik at kunnskapen til ansatte stadig vokser, bidrar denne taktikken til å øke profesjonell ytelse.
Det er også mulig å utvikle andre ferdigheter basert på insentivet, og forbedre kvaliteten på produksjonen, både individuelt og kollektivt.
Verktøy til bruk i bedriften
Formålet med verktøyene som brukes til kunnskapsstyring i bedrifter er å identifisere, dele og utnytte intellektuelle verdier (kunnskapen i seg selv).
For at dette skal skje, kan lederen velge to måter å bruke verktøyene på hensiktsmessig og i henhold til bedriftens behov.
1. Taus kunnskap (personlig og ikke-automatisert domene)
Denne veien tar sikte på å fokusere på forholdet og samarbeidet til ansatte, men informasjonen samles inn av lederen og tilhører kun HR-sektoren, da de er svært personlige og interne aspekter ved hver enkelt ansatt.
Lederen kan bruke og implementere noen kjente metoder for å dra nytte av den innsamlede informasjonen. Disse teknikkene er listet opp nedenfor.
Kunnskapsnettverk
Samle eksisterende data, informasjon, kunnskap og erfaringer, transformer dem til ideer, forslag og strategier.
Ut fra oppfatninger, følelser og atferd vil det være mulig å utvikle flere ferdigheter og øke hver enkelts kompetanse.
SWOT (styrker, svakheter, muligheter, trusler)
Gjennom SWOT-verktøyet eller, bokstavelig talt oversatt til SWOT, kan vi identifisere styrker, svakheter, muligheter og trusler.
Styrker (styrker): analysere ferdigheter, ressurser og oppnådd posisjon, utforske konkurranseevne blant ansatte.
Svakheter (svake punkter): finne ut hva som begrenser og reduserer utviklingskapasiteten.
Muligheter: observere den individuelle reaksjonen på en gitt mulighet, oppdage og utvikle følelsen av lederskap og holdning.
Trusler/usikkerhetsmomenter: Undersøke hva som hindrer/begrenser oppnåelse av mål og målsettinger, og dermed reduserer marked, kunder og/eller lønnsomhet.
For å lette forståelsen av hvordan man bruker dette verktøyet brukt både til markedsanalyse og strategisk planlegging, samt for kunnskapsstyring, har vi tatt med et enkelt eksempel.
Som vi nevnte i begynnelsen av artikkelen, har kunnskapsledelse som mål å generere og kontrollere en bedrifts interne kunnskap, både om ansatte og produkter.
Vi kan eksemplifisere ved å tenke oss opplæring og øke medarbeiderkunnskapen.
Når du har informasjon om all opplæring som allerede er gjennomført i bedriften og disse dataene viser en økning i resultater, kaller vi denne handlingen STYRKE.
På den annen side, når du ikke har disse dataene og du ikke vet hvilke opplæringer som ble gjennomført eller om de ble utført på en adekvat måte, settes analysen av produksjon og utvikling av arbeidet i fare, anser vi denne mangelen av informasjon a SVAKHET.
Når du har den nødvendige kunnskapen om de ansatte og markedet som selskapet opererer i, slik at du kan analysere veksten i bransjen og nye opplærings- og utviklingsmetoder å implementere i selskapet, kan du liste opp innen MULIGHETER.
Til slutt, å analysere konkurransen ved å samle informasjon for å forstå kvaliteten, typen opplæring de tilbød og som genererte resultater, i tillegg til å kunne sammenligne selskaper basert på interne og eksterne data, og klare å forstå TRUSLER basert på informasjonen.
Det er en tabell for å skille hvert element på en mer organisert måte, som følgende bilde:
2. Eksplisitt kunnskap (generelt og dokumentert domene)
Denne andre metoden tar sikte på å endre indre kunnskap (stillus og derfor ikke automatisert) for dokumentert (eksplisitt) kunnskap, det vil si å bruke teknologi til fordel for ledelsen og lederen.
For dette er det programvare utviklet spesielt for å administrere dette kunnskapsstyringssystemet.
I denne programvaren er det mulig å integrere alle sektorer i selskapet, administrere prosjekter som pågår, i tillegg til at det er enkelt å få informasjon om ansatte og sektorer i selskapet.
Dette er fordi disse systemene lagrer all ansattinformasjon i en database, og kan dele disse dataene med hele bedriften på en praktisk måte.
Hvordan bruke Knowledge Management
I 7 trinn vil vi på en enkel og enkel måte forklare bedre hvordan det er mulig å anvende kunnskapsledelse i din bedrift:
1. Velg måten å søke på
Bruke stilltiende (ikke-automatisert) eller eksplisitt (dokumentert, gjennom programvare),
2. Diagnostiser selskapet
Innhente informasjon om ansatte, kjenne individuelle og teams ferdigheter og erfaringer, analysere hva bedriftens behov er og hva målet er for fremtiden.
3. Planlegging
Holde alle handlinger, visjoner, mål og strategier i virksomheten organisert, ha produksjon og utvikling dokumentert for å kunne nå målene innenfor fastsatte tidsfrister.
4. Generer all informasjon
For å tilpasse kompetansen til ansatte med behovene til selskapet, for å forstå om det er noen sektor med underslag eller om det er behov for å omorganisere personalet.
5. Menneskeutvikling
Invester i opplæring og kvalifisering, i tillegg til å observere hvilke som er de mest erfarne medarbeiderne, slik at det gjennomføres intern opplæring, kunnskapsdeling mellom kollegaer.
6. Undersøkelser
Gjennomfør månedlige undersøkelser i selskapet for å bedre forstå hva ansatte tenker og trenger, slik at produktiviteten og dermed inntektene økes.
7. Månedsrekord
Registrer alltid alt det månedlige arbeidet slik at det hver tredje måned kan holdes et møte med mål om å analysere selskapets vekst.
Undersøke gjennom de månedlige postene, hva som hjalp/økte produktivitetsøkningen i en gitt måned, samt observere feilene som er gjort slik at det kan tjene som informasjon for å rette dem.
