Passiv Inntekt Guide
Smart Beta ETFer: Dette er hvordan faktorbasert investering fungerer. I dag, hvis du ønsker å utnytte mulighetene i aksje- eller obligasjonsmarkedet, er du bortskjemt med valgmuligheter. Så sent som for 10-15 år siden var de eneste vanlige alternativene å investere direkte i interessante aksjer. Dette betyr imidlertid at du bruker en stor del av fritiden din på å samle og sammenligne informasjon. Eller å overta en kurv med aksjer ved hjelp av et investeringsfond.
Disse såkalte «aktivt forvaltede» fondene er preget av solid vekst, men også høye avgifter. Og vi vet at høye gebyrer reduserer avkastningen vår. Det spiller nesten ingen rolle om fondet ditt gir gode resultater, men du må bruke mesteparten av pengene dine på en kapitalforvalter.
Fordeler og ulemper med ETFer
Så det er ikke rart at hele verden bare skriker etter ETF-er – og med rette, vel å merke. Det raskt voksende segmentet av ETFer (Exchange Traded Funds) gir deg muligheten til å investere rimelig i det brede aksjemarkedet. I motsetning til de velkjente aktive, bruker denne strategien, også kjent som passiv investering, eksisterende indekser, som vanligvis replikeres 1:1. Siden dette krever minimalt med arbeid, klarer mange ETFer seg med årlige avgifter på under 0,5 prosent, mens klassiske verdipapirfond i gjennomsnitt over 1,9 prosent.
ETFer har imidlertid også ulemper. En av de største her er at det ikke er noen kontroll innenfor indeksen og derfor ingen individuell vekting. En «meravkastning» er derfor ikke mulig. Så du kan bare virkelig oppnå det markedet oppnår. Så det betyr at du aldri kan bli bedre enn en MSCI World eller en DAX, for eksempel.
Smart Beta ETF-er løser akkurat dette problemet. De lager tilleggskriterier som tillater en vekting som avviker fra den respektive indekssammensetningen. Siden disse kriteriene, også kjent som faktorer, ligger fast fra første stund, trenger ikke fondsforvalteren hele tiden å stille spørsmål ved sine beslutninger, men orientere seg på faktorene og sammenligne dem med hverandre. Disse kan imidlertid generelt justeres med jevne mellomrom. Den smarte betastrategien rangerer dermed midt mellom rigide ETFer og aktivt forvaltede fond.
Mer om temaet: Pensjonsordning med ETFer
Slik fungerer en Smart Beta ETF
Som alle vanlige ETFer, må Smart Beta også velge en indeks som den i utgangspunktet kartlegger. I tillegg kommer imidlertid fastsettelse av en eller flere faktorer som tillater en vekting som avviker fra den respektive indeksen. Her kan de vanlige faktorene benyttes, men individuelle, eksotiske faktorer kan også velges dersom fondsforvalteren mener dette vil gi merinntekter.
Det grunnleggende aksjeutvalget er nesten identisk med indeksen, men vektingen er basert på faktorene. Av denne grunn kalles de også faktor-ETFer.
Hvilke faktorer er det?
Ved første øyekast virker utvalget av nyttige faktorer nesten ubegrenset. I tillegg til vanlige kriterier fra investeringsteori, kan også mer «eksotiske» faktorer som miljøaspekter eller bærekraft tas i betraktning. For ikke å gå utover omfanget, vil vi gå inn på de vanlige faktorene nedenfor:
Lik vektfaktor
Sannsynligvis det enkleste alternativet til å vekte et fond er lik vektfaktor. Vektingen er basert på vanlig indekssammensetning. Med andre ord: i Smart Beta ETF har du samme andeler i fondet som i indeksen. Dette unngår konsentrasjonsrisiko for selskaper med en uforholdsmessig høy markedsverdi.
Dette tilsvarer vanligvis strategien til vanlige ETFer og kan derfor neglisjeres. Så hvorfor all innsatsen, tenker du? Denne faktoren er spesielt viktig når flere faktorer kombineres. Så når ETF tar flere faktorer og blander dem.
faktorstørrelse
En vekting er basert på markedsverdien. Det kan for eksempel lønne seg å spesifikt fokusere på såkalte mid-caps eller small caps og dermed overvekte aksjene i indeksen med lavest markedsverdi. Dette gir seg ofte høyere volatilitet, men også større profittpotensial enn å investere i blue chips. Blue chips er de store markedslederne fra DAX. Store selskaper vokser vanligvis ikke like raskt som mindre selskaper.
Selvfølgelig kan størrelsesvekten også reverseres for å gjøre ETF mer stabil og med mindre volatilitet enn den respektive indeksen. Da har du mange store, verdifulle selskaper her som gir deg et fint utbytte, men som ikke øker like raskt i verdi.
faktorverdi
Den klassiske verdistrategien bruker forskjellige parametere som P/E (price-earnings ratio). Pris-inntjeningsforholdet er en ofte brukt økonomisk indikator for å evaluere aksjer. Prisen på aksjen settes i forhold til resultat per aksje fastsatt eller forventet for en sammenlignbar periode. Jo lavere P/E, desto billigere er aksjen.
Følger du denne strategien kan enkeltaksjer med tilsvarende lavt P/E-forhold bli overvektet i ETF sammenlignet med den underliggende indeksen. Verdikonseptet bruker vanligvis et stort antall parametere som pris-til-salg-forholdet eller utbytteavkastningen. Disse verdifaktorene er så knyttet til hverandre i henhold til egne preferanser og mål. Sluttresultatet er en sammensetning av ETFen hvor du har aksjer med de beste verdikriteriene.
Dette er forøvrig en strategi som også Warrenn Buffett følger. Aksjeguruen leter alltid etter selskaper som er undervurdert og du kjøper aksjene deres billig. Etter det venter han ganske enkelt på at prisene skal stige og tilpasser seg selskapets verdi og fortjeneste.
momentum faktor
Det såkalte momentumet refererer til den nåværende tilstanden til aksjekursen. Hvis den respektive aksjekursen var i stand til å prestere bedre enn sin ledende indeks de siste 6 månedene, for eksempel, sies momentumet i aksjen å være positivt. Momentuminvestering følger dermed trender og er avhengig av konseptet om at stigende aksjer vil fortsette å stige og fallende aksjer vil fortsette å falle.
Hvis denne strategien følges i ETF, er hovedfokuset på aksjer som har hatt en over gjennomsnittet positiv utvikling den siste tiden og derfor åpenbart er veldig populære blant investorer. Det antas at denne trenden vil fortsette og dermed forventes en bedre ytelse av ETF.
Alle som noen gang har plukket opp en god finansiell bok, må rynke pannen på dette tidspunktet. Tross alt skal man aldri se på fremtiden fra fortiden. Hver aksje som stiger over lang tid kan plutselig falle igjen (stikkord: Wirecard) Og omvendt, selvfølgelig: hver aksje som bare vegeterer kan også plutselig få et gjennombrudd og stige.
Hvis du ser på den årlige avkastningen til ETFS med en momentumfaktor, kan du se at ytelsen det siste året varierer mellom 3,83 og 15,08 prosent. Den mest suksessrike er en Smart Beta ETF fra Blackrock, som er basert på MSCI Europe. Til sammenligning: Normale ETFer på denne indeksen tapte -7 prosent i samme periode.
Så kanskje denne strategien ikke er så ille likevel.
kvalitetsfaktor
Kvalitetstilnærmingen skiller seg bare litt fra verditilnærmingen. I tillegg er det fortsatt mykere kriterier som en evaluering av forvaltningen og den fremtidige levedyktigheten til produktene. I motsetning til de kjente nøkkeltallene gjør fondsforvalteren likevel en subjektiv vurdering, siden kvalitetskriterier er vanskelige å etterprøve objektivt.
Målet her er å finne spesielt «stabile» aksjer med solid finansiering og en stabil forretningsmodell. Ideelt sett er dette selskaper som er robuste selv i krisetider og som fortsatt er stabile selv under en lavkonjunktur.
volatilitetsfaktor
Denne strategien overvekter aksjer som viser lav volatilitet. ETFen er dermed mer forutsigbar med et betydelig lavere svingningsområde. Så når aksjen beveger seg sakte eller også når den beveger seg sidelengs.
Hvorfor velger investorer denne strategien? Volatilitet er også forbundet med risiko. Hvis jeg har høy volatilitet, har jeg også høy risiko. Denne faktoren er derfor spesielt interessant for konservative investorer som kun ønsker å tolerere liten risiko. Eller investorer med kort investeringshorisont.
Så hvis pengene trengs om noen år, kan de investeres i ETFer som i det minste tillater en liten avkastning eller til og med et godt utbytte.
faktisk utbytte
Denne strategien overvekter selskaper med høy utbytteavkastning, men konsistens i utbytteutbetalinger kan også vurderes. I de fleste tilfeller er denne tilnærmingen integrert i verdistrategien, men kan også betraktes som en enkelt uavhengig faktor. Grunntanken er at aksjer med høyt og stabilt utbytte presterer bedre enn det totale markedet.
De siste årene har vist at spesielt teknologiaksjer med lav utbytteavkastning har klart seg bedre enn markedet som helhet. Så hvis du vil ha en sterk økning i verdi, er dette kanskje ikke strategien for deg. Imidlertid er utbytte-ETFer spesielt verdt hvis du også ønsker å bygge opp passiv inntekt med de vanlige utdelingene.
Hva er fordelene med Smart Beta ETFer?
Fordelene med Smart Beta ETFer ligger først og fremst i den intelligente kombinasjonen av i utgangspunktet passiv investering med aktive tilnærminger fra klassiske investeringsfond. Både den underliggende indeksen og de respektive faktorene er transparente, slik at ledelsens beslutninger lettere kan forstås enn med aktivt forvaltede fond. En høyere avkastning sammenlignet med standard ETFer er derfor mulig, men ikke garantert.
Hva er ulempene?
Smart Beta ETFer er litt dyrere å administrere enn vanlige ETFer. Dette skyldes i hovedsak at det ikke er nok bare å representere indeksen, men også at vektingen av de enkelte aksjene hele tiden må justeres ut fra de valgte faktorene. Og som vi alle vet, gjør kostnadene dine til skamme. På den annen side er det faktisk noen smarte beta-ETFer som overgår sine respektive referanseindekser, og oppveier de høyere kostnadene.
En annen ulempe: I motsetning til klassiske ETF-er, som akkurat nå dukker opp, er de fortsatt ganske sjeldne og derfor vanskelige å handle i deler.
Konklusjon
En Smart Beta ETF er en veldig god løsning for alle som ønsker å kombinere fordelene med to verdener, passivt og aktivt forvaltede fond. Det viktigste her er at du tror på meravkastningen av de underliggende faktorene. Men siden forvaltningshonorarene er høyere, bør du sjekke din respektive strategi med jevne mellomrom for å se om du faktisk kan oppnå meravkastning.
