Passiv Inntekt Guide
Grunnleggende kunnskap om derivater: sertifikater. Del 2 av derivatserien. Denne gangen vil jeg forklare alt du trenger å vite om sertifikater. Som allerede nevnt i innlegget derivater forklarer, du kjøper ikke en aksje med sertifikater, men et produkt fra banken som kun er basert på aksjen. Aksjen som sertifikatet er basert på kalles det underliggende.
I denne artikkelen vil jeg presentere de mest kjente og viktige sertifikatene. Som med alle investeringer, gjelder det samme her: hold deg unna produkter du ikke helt forstår! Spesielt derivater, slik som sertifikatene som presenteres her, bør behandles med forsiktighet.
Hva er et sertifikat?
Sertifikater er en banks løfte om å betale til innehaveren av sertifikatet. Noen av dem gir store fordeler, men kommer samtidig ofte med høy risiko.
Når jeg kjøper et sertifikat, kjøper jeg ikke en aksje, jeg inngår en avtale med den utstedende banken. I motsetning til en klassisk dele Her er det imidlertid en risiko for at mine eiendeler utelukkende er avhengig av banken og derfor ikke er sikret. Går banken konkurs, er pengene mine borte også. Nøkkelord: finanskrise og Lehman Brothers.
Hvis banken er blakk, kan de selvfølgelig ikke betale for spillegjelden sin, og jeg var uheldig. Aksjer holdes også i en bank, men her er banken kun oppbevaringsstedet og jeg får tilbake aksjene mine fra banken dersom de ikke lenger er solvente. Men så snart utstederen, altså utstederen av sertifikatet, begjærer seg konkurs og ikke lenger kan oppfylle sine betalingsforpliktelser, er pengene tapt. Dette er den såkalte utstederrisikoen.
Det er imidlertid en annen forskjell på å kjøpe aksjer. Fordi du ikke kjøper en andel i selskapet, men bare satser på kurset, strømmer ikke pengene dine inn i offentlig selskap. Disse pengene kan ikke brukes til investeringer. Så det aktuelle selskapet og dets ansatte tjener absolutt ingenting på denne lille innsatsen. La oss gjøre det klart: Sertifikater er verken sikret eller bærekraftige. Imidlertid kan slike spill ikke bare plasseres på individuelle aksjer, men på hele indekser, tilsvarende ETFer. Du kan for eksempel kjøpe et DAX-sertifikat og spekulere i utviklingen av DAX.
Utnyttelse av sertifikater
For øvrig er gearingseffekten av derivater spesielt interessant og spesielt risikabel. Med såkalte leverage-produkter eller knock-out-sertifikater multipliseres fortjeneste og tap. Alle som tror på en positiv utvikling av kurset er avhengig av lange stillinger. Med en gearing på 10, tidobles fortjenesten dersom aksjekursen eller indeksen også øker. På samme måte taper du imidlertid også ti ganger kursnedstigningen. Pessimister kan gå kort. Her får gearingen negativt fortegn (f.eks -10), som betyr at gevinsten multipliseres dersom prisen utvikler seg negativt. Noen utstedere liker å lokke deg med det faktum at du kan bygge opp en stor formue med kun en liten investering. Men du kan også gamble bort hele innsatsen din med den. Merk: positiv kursutvikling = lang posisjon, negativ kursutvikling = kort posisjon.
Mens indekssertifikater og kurvsertifikater, i likhet med en ETF, replikerer en pris 1:1, finnes det også rabattsertifikater, bonussertifikater eller garantisertifikater.
Rabattbevis
Med rabattbevis får du aksjer til en spesialpris: I stedet for en nåverdi på for eksempel €100, betaler du bare €80 for dem dele. Egentlig en god deal, ikke sant? Haken er imidlertid at slike rabattbevis er begrenset. Fortjenesten som kan oppnås med det er derfor begrenset. Hvis aksjekursen stiger til €120, men grensen er €110, vil du kun få utbetalt €110. Som en tommelfingerregel, husk at jo større rabatten er, desto lavere er taket.
Dessverre er hetten, også kjent som lokket, bare satt oppover. All fortjeneste som aksjen gir over €110 går til banken. Men hvis aksjen faller, står du fast med tapene dine. Så mens sjansene for å vinne er begrenset på toppen, er de åpne i bunnen opp til totalt tap. En annen ulempe: Du ser ikke noe av utbyttet, fordi banken også samler inn dem.
Det finnes også rabattbevis uten bindingstid: rullerende rabatter. De kan teoretisk brukes på ubestemt tid, men taket justeres med jevne mellomrom for å gjenspeile gjeldende markedsforhold. Og dette viser seg vanligvis ikke å være til fordel for sertifikatinnehaveren.
Bonusbevis
For bonussertifikater, innsatsen din med Bank slik: Det er en nedre grense som verdien av den underliggende aksjen ikke må berøre. Lykkes dette vil du få en tidligere fastsatt pris ved terminens slutt, eller du får utbetalt den økte aksjeverdien. Tenk deg at du kjøper en kilo kaffe for €8 og vedder på at prisen vil være mellom €5 og €10 per kilo innen utgangen av året. Hun tror imidlertid prisen går ned og lover å gi deg €12 hvis prisen berører €5-merket. I løpet av året svinger prisen fra tid til annen opp eller ned. Så snart den faller under €5-merket, får du ingenting fra henne, og du har nå en pakke overpriset kaffe hjemme. Men hvis kaffeprisen konstant er over €5 innen slutten av året, vil hun betale deg de avtalte €12 – selv om pakken bare er verdt €7.
Så det er to store fordeler med bonusbeviset: For det første er du delvis beskyttet mot pristap: Hvis kaffeprisen faller til €7, får du fortsatt €12 for det til slutt, selv om du ville ha betalt €8 og dermed tapte €1. På den annen side: Hvis prisen stiger til €9, får du fortsatt €12 og har dermed sjansen til bonusbidrag på slutten av terminen. I dette tilfellet en bonus på 3€.
Problemet er imidlertid at du ikke kan handle selv i løpet av terminen: hvis prisen stuper, kan du ikke spare penger ved å selge sertifikatet raskt. Du må holde og beholde den til slutten av innsatsen. I verste fall opplever du totaltap og pengene dine er borte.
Garantisertifikater
Den viktigste delen av et garantibevis er at banken garanterer deg at kapitalen du har investert vil bli tilbakeført selv ved negativ prisutvikling. Forutsatt selvfølgelig at den ikke går konkurs i mellomtiden. Siden denne formen for sertifikat beskytter din kapital, omtales den også som et kapitalbeskyttelsesbevis. Anta at du kjøper et sertifikat basert på basisverdien på €100. Det nominelle beløpet du definitivt vil få på slutten er €90. Men hvis andelen faller til €80 i løpet av løpetiden, vil du fortsatt få utbetalt de avtalte €90 på slutten. I stedet for å tape €20, taper du bare €10.
Teoretisk sett er det ingen øvre tak, som med rabattbeviset. Skyter aksjen opp, deltar du i overskuddet. Men bare delvis. Og her kommer kjernen: Hvis aksjen nå stiger til fenomenale €150, kan det skje at du kun får 25 % av overskuddet, altså bare €10. Hvert garantibevis har forskjellige vilkår og mye fin skrift. Her er det viktig å se i hvilken grad du er involvert i overskudd.
For å konkludere
Avhengig av type kan sertifikater minimere tap. Motsatt holder de også ofte profittmarginene lavere enn de faktisk er. I tillegg mottar ikke sertifikatinnehaveren noe utbytte, noe som også kan være svært lønnsomt.
Så enhver investor bør stille seg selv spørsmålet: Hvorfor skal jeg kjøpe sertifikatet til en grunnpris hvis jeg egentlig ikke tror på fortjenesten? Når jeg kjøper aksjer tenker jeg mye på selskapet og samfunnsutviklingen på forhånd. Jeg vil aldri bare tjene litt med en aksje, jeg håper på store kursøkninger. Hvis aksjen ikke oppfører seg som jeg ønsker, kan jeg enten selge den, eller så tror jeg på suksess og holder den ut.
Men det viktigste poenget, etter min mening, er det pengerdet jeg betaler for det flyter ikke inn i selskapet. Ved kjøp av aksjer får det respektive selskapet penger fra meg og kan bruke det til å kjøpe nye maskiner, drive bedre research eller ansette nye medarbeidere. Vel, hun kan ikke gjøre det alene fra min relativt lille mengde, men det bør i det minste være nytt kontorutstyr i den. Men seriøst: Å investere i sertifikater er ikke økonomisk bærekraftig. Bare banken blir rikere av det.
Som med alle investeringer Det samme gjelder her: Vær godt informert og spill gjennom de ulike scenariene som kan skje.
